Forslag:
UTTALELSE 4: Veto mot EUs bygningsenergidirektiv og EUs vann- og avløpsdirektiv
De største klimautslippene fra byggsektoren i Norge kommer ikke fra strømforbruket. Hvis hensikten er å redusere klimautslipp fra byggsektoren i Norge er det mer relevant å knytte krav til gjenbruk av byggetomter og gjenbruk av bygninger og materialer, siden det er byggematerialene og import/transport av disse som er den største kilden til klimautslipp fra byggsektoren. I tillegg står klimautslipp fra nedbygging av natur (inkl. vann- avløp og vei-infrastruktur) for 4% av totalutslippet hvert år. Dersom flere eldre bygg heller rives og erstattes med nybygg for å klare energikrav, vil det øke utslippene i byggesektoren.
I likhet med i EU står byggsektoren i Norge for ca. 40 prosent av strømbruken, og det er mulig å redusere strømforbruket for å frigjøre strøm til industri og omstilling. Men hvis vi skal få til energisparing på samfunnsnivå så må vi også behandle dette som et samfunnsprosjekt – der man legger innsatsen på de mest effektive tiltakene og med en rettferdig fordeling av kostnadene. Å lempe kostnadene over på private husholdninger og små kommuner blir en form for flat beskatning – og når det er for dyrt blir det heller ikke gjennomført. Det er fullt mulig å jobbe med energieffektivisering av bygninger og nødvendig oppgradering av vann- og avløp uten å vedta disse EØS-direktivene og som griper rett inn i distriktspolitikk og bosettingsmønster, grunnleggende infrastruktur, kommune-økonomi og folk sine boliger og hjem.
Det har ingen hensikt å legge inn stor innsats i energieffektivisering, bare for å sende den sparte krafta rett ut av landet i form av råvare eksport. Dersom eksporten av kraft skal opp på det nivået som forespeiles i resten av energipakke 4, vil utslippene og areal- og naturforbruket bare øke på når kraftproduksjonen trappes opp.